vi? truna?i minum,» sag?i hun, «ok latir engan vita, me?an ?u lifir. ?u skalt taka vi? kl??um minum, ?vi at vit erum mjok likar. Skaltu kallast dottir Hergeirs konungs, en ek taka vi? ?inum kl??um ok fara a flotta me? o?rum ambattum, ok skaltu ?enna truna? aldri lata uppi, a me?an vit lifum ba?ar. En ef ?eir sigrast, sem til eru komnir, ?a mun Halfdan konungsson bi?ja ?in, ok ertu ?a fullgift, en elligar Ulfkell, ok er ?a go?r, hvarr sem upp kemr.»
Hun kve?st ?etta gjarna vilja, ok for ?etta fram.
Nu koma ?eir Halfdan ok Ulfkell at me? sinn her. Kolr l?tr luka upp borginni ok gengr ut me? allan sinn her. Tekst ?ar bardagi, ok stendr hann me? mikilli mannh?ttu. Kolr var b??i sterkr ok storhoggr, ok hug?u allir ?ar Skula jarl vera, ok gekk hann i gegnum fylkingar ?eira. Herbjorn het fr?ndi Skula jarls. Hann haf?i fylking i mot Halfdani, ok varu ?eira skipti allhraustlig, en sva lauk me? ?eim, at Herbjorn fell. Brast ?a flotti i li?i ?eira. Halfdan rak flottann allt til skogar.
Nu er at segja fra vi?skiptum ?eira Ulfkels ok Kols. Haf?i Kolr ?a drepit margan mann. Sn?ulfr het merkisma?r Ulfkells. Hann bar djarfliga fram merkit ok bar?ist drengiliga. ?eir m?ttust nu Kolr ok Ulfkell, ok varu ? eira vi?skipti allhraustlig, ok bor?ust ?eir sva lengi, at engi skakka?i me? ?eim, ok hjuggust af ?eim allar hlifar. Kolr hjo ?a mikit hogg til Ulfkels. ?at kom a hjalminn utarliga ok tok af ?at, er nam, ok var ?at fjor?ungrinn ok ?ar me? eyrat it vinstra, ok var hoggit sva mikit, at Ulfkell fell; en Sn?ulfr kom ?a at ok hjo til Kols, ok kom a andlitit ok tok af nefit ok ba?ar varrirnar ok hokuna, ok fellu tennrnar ni?r i gras. Kolr sto? eigi kyrr, ?o at hann hef?i fengit sarit. Hjo hann til Sn?ulfs a halsinn, sva at af tok hofu?it. Ulfkell var ?a a f?tr kominn ok lag?i til Kols fyrir brjostit, sva at ut gekk um her?arnar. Fell hann ?a dau?r ni?r. Brast ?a flotti i li? ?eira.
Ulfkell rak flottann, en Halfdan sneri aptr. Hann ser, hvar tveir menn gengu. ?at var karl ok kerling. Menn hof?u mal af ?eim, ok spur?u ?au, hversu bardaginn hef?i gengit, en ?eir sog?u af it ljosasta, ok si?an skildu ?eir. Karl var sva stir?r, at hann la a her?um kerlingu, ok drognu?u ?au sva til skogar. Halfdan spur?i menn sina, vi? hvern ?eir hef?i talat, en ?eir kva?u ?at stafkarl veslugan.
«At fa ver?r of vandliga hugat,» sag?i hann, «?ar er sa karl, er mer er aptrsja at ok betr v?ri drepinn.»
En ?eir kva?u ?at ni?ingsverk. Var hann ?a kominn i skoginn, ok tja?i ?a eigi eptir ?eim at leita.
Ri?r Halfdan nu heim til borgarinnar. Var Ulfkell ?a kominn i borgina ok gekk at skemmu ?eiri, er Ingiger?r var i, ok var hun ?a leidd fyrir hann.
Hun m?lti ?a til Ulfkels: «?u hefir nu unnit sigr mikinn,» sag?i hun, «drepit hof?ingja borgarinnar. Nu ef ?er eru? rettir hermenn, ?a munu ?er eigi ni?ast a mer e?a ?eim monnum o?rum, sem her eru hof?ingjalausir, ok lata mik na at finna mina mo?ur.»
Ulfkell sag?i, at – «?at skal satt vera, ?vi at ?at, sem ver hofum af gert, skulum ver go?u b?ta, b??i ?er ok ? inni mo?ur, ef ?u vilt vera oss tru ok holl, hly?in ok eptirlat ok ?veru?ast eigi vi? oss.»
«Sva er nu komit minu mali,» sag?i hun, «at ek ?tla, at metna?rinn hafi litit at gera.»
?eir hetu henni go?u ?ar um. Varu ?a loknar upp fehirzlur. Toku ?eir gull ok silfr ok ?at annat, er ?a lysti, en gafu gri? monnum ollum. Si?an var veittr umbuningr inum dau?um, ok var buit ver?uliga um lei?i Skula jarls, er Kolr var reyndar. Log?u ?eir si?an land allt undir sik ok bjuggust si?an mots vi? Eystein konung, ok var Ingiger?r i fer? me? ?eim.
6. Ulfkell fekk Ingiger?ar
Nu frettir Eysteinn konungr heimkvamu ?eira ok hversu mikinn sigr ?eir hof?u fengit. Fagnar hann ?eim s? miliga, ok skemmtu ?eir honum fra fer?um sinum. ?akkar konungr ?eim vel ok spyrr Halfdan eptir, hversu honum lizt a konungsdottur, en hann kve?st eigi mjok kvenskyggn, en sag?i ?o, at hun v?ri v?n kona. Ingiger?r var nu komin i holl drottningar, ok fagna?i hun henni vel, en ?o me? minni bli?u en margr ?tla?i. ?a let konungr senda eptir ?eim m??gum.
En er ??r komu fyrir hann, m?lti hann til Isger?ar drottningar: «Nu er her komin dottir ?in,» sag?i hann, «ok vil ek nu me? y?ru ra?i allan soma gera b??i ?er ok henni. Vili Halfdan minum ra?um fara fram, ?a likar mer vel, at hann fai hennar, ef hennar vili fellr ?ar til ok ?inn, drottning.»
«Sva er hun viti borin,» sag?i drottning, «at hun ma vel hafa sjalf svor fyrir ser um slik mal.»
?a m?lti Halfdan: «Eigi hefi ek mjok huglagt at kv?nast sva buit. Hefi ek ok eigi margar konungad?tr set, en vel ?ykki mer sa giftr, sem Ingiger?i a, ok eggjandi vil ek ?ess vera, at ?er se? gott ra? fyrir henni.»
?a m?lti Ulfkell: «Lengi hefi ek y?r ?jonat, herra, ok v?nti ek af y?r go?s, ok ??tti mer mikill somi, ef ?er vildu? gifta mer ?essa mey. Hefi ek ok nokkut talat vi? hana a?r, ok hefir hun engi fjart?ki haft um ?etta mal.»
Konungr spyrr nu Ingiger?i, hversu henni v?ri um ?etta gefit, en hun kva? hann mestu mundu um ra?a, ef mo?ir hennar leg?i eigi i moti, – «ok si?an vili ?er, konungr, auka nokkur nafnbot vi? Ulfkel.»
En konungr spur?i drottningu, hversu henni v?ri um gefit, en hun kva? ser ?at bezt lika, at hann s?i fyrir, sem honum likar.
Eptir ?etta gifti konungr Ulfkatli Ingiger?i ok gaf honum jarlsnafn ok Alaborg til forra?a ok ?at riki, sem ?ar la til, ok var ?a drukkit brullaup ?eira. Ok si?an for Ulfkell til Alaborgar ok tok undir sik rikit ok ger?ist ?ar hof?ingi yfir ok galt konungi skatt, ok for sva fram lengi, ok tokust upp astir me? ?eim Ingiger?i.
7. Fra Grimum tveim
Eysteinn konungr sitr nu i sinu riki. Hann unni mikit Isger?i drottningu. Hun let ser alla hluti kvenmannliga ver?a til hans, ok li?a sva ?rir vetr.
?at bar til eitt sinn, at kaupskip mikit sigldi austan fyrir Balagar?ssi?u i storvi?ri. ?at skip hvarf, ok fannst ekki mannsbarn af, ok ?tlu?u menn, at storvi?ri mundi hafa brotit ?etta sama skip. En eptir um haustit var ?at einn dag, at tveir menn komu til hir?ar Eysteins konungs. ?eir varu miklir vexti, en eigi vel kl?ddir. Ekki sau menn gerla i andlitit ?eim, ?vi at ?eir hof?u si?a hottu. ?eir gengu fyrir konung ok kvoddu hann ver?uliga, ?vi at hann var optast bli?r i mali. Hann spur?i, hvat manna ?eir v?ri. ?eir sog?ust ba?ir Grimar heita ok vera ?tta?ir utan af Russia ok hafa misst peninga sina i skipreika. ?eir ba?u konung vetrvistar.
Konungr spyrr drottning, hvat henni ??tti ra? um, en hun sag?i, at hann mundi sjalfr sliku ra?a, en kva? ?o marga okunna menn misjafnt gefast, – «er mer ?a eigi af at kenna, ef ek legg ekki til.»
Konungr kva? hana jafnan litlu vilja ser af skipta um ra?ager?irnar, – «nenni ek eigi at visa ?eim fra mat, at sva eru langt at komnirr.»
Var ?eim nu skipat s?ti ?ar, sem m?tast gestir ok hir?menn. ?eir varu faskiptnir vi? menn, en komu ser vi? alla vel. Grimr inn ellri var sva storr vexti, at fair varu hans likar. Hann var sterkr ok fimr vi? alla leika ok var opt at leikum me? konungsmonnum a skotbakka ok at knattleikum. Hann for vel me? afli sinu, lek a engan, en var eigi aflvana, ef a?rir leitu?u a hann. Grimr inn yngri var mjukr i ollum leikum, fimr vi? skot, en profa?i litt aflraunir, en skaut allra manna bezt af handboga ok lasboga, en tefldi sva vel, at engi komst til jafns vi? hann.
Halfdan konungsson lag?i opt leik sinn vi? hann, b??i um tafl ok skotfimi, en sva mikinn vor? helt hann a Grimunum, at enga nott svafu ?eir sva, at hann vekti eigi ok hef?i vitund af ?eim, ok lei? sva fram vetrinn at jolum.
8. Grimr lag?i a Halfdan
?at var einn dag a jolum, at menn leku knattleik fyrir konunginum. Hann sat a stoli, en drottningin a o?rum.
